• OM MEG
  • GRAVIDITETEN
  • DESIGN AV
  • Fødselshistorien

    06.08.12: Dagen idag startet med at vi skulle være på fødselforberende kurs hos jordmor.. Vi fikk en masse informasjon om hvordan fødselen kunne være, og fikk vite litt om de forskjellige smertelindringene jeg kunne få.. Samtidig som det fødselsforberedende kurset skulle jeg kontrolleres.. Jeg hadde veldig,  veldig høyt blodtrykk, og hun fant eggehvite i urinen min på en skala av 4.. (Aner ikke hva dette er.. men det var visstnok veldig seriøst).. Jordmora begynte å stresse litt, og ringte til føden og informerte dem om at vi var på vei med en gang. Jeg var nå 38+5 og jeg hadde svangerskapsforgiftning. Klokken var rundt 11:30 på formiddagen og jeg ble tatt en rekke tester på.. Blodtrykket ble målt flere ganger, og de kom inn å tok blodtest. Legen kom inn å pratet med meg og fortalte meg litt om hva som skulle skje videre.. og at jeg måtte innlegges sånn at de kunne følge med meg.


     Senere på dagen rundt 15:00-tiden bestemte de at de ikke kunne vente lengre og måtte prøve å sette i gang fødseln ved hjelp av en ballong som de satt i livmorhalsen som skulle få igang riene. Tiden gikk fort, og jeg hadde rier.. Ikke så sterke, men vonde nok. Klokken var rundt 19:00 og jordmora som hadde ansvaret for meg sjekket hvor mange cm åpning jeg hadde, og allerede nå hadde jeg 4 cm åpning. Ble med en gang sendt inn på fødestua.. og det så ut som at det ble fødsel iløpet av natten:). Tiden gikk så fort.. og jeg var evig glad da jeg fikk epidural på kvelden.. På grunn av mitt høye blodtrykk passet epidural perfekt akkurat da.. Husker at jeg tenkte at jeg ALDRI skulle ta epidural igjen - Det var så vondt!! Etter 30-60 minutters tid kjente jeg at epiduralen begynte å virke.. jeg kunne endelig slappe av, og jeg kjente ingenting til riene mine... Så jeg prøvde å spise, og slappe av så mye jeg kunne..


    Det fine været og utsikta vi hadde den natta <3


    Jeg var helt lamma i fotene, og kunne ikke engang røre dem, pga epiduralen.. Jeg fikk sovet rundt 2 timer.. Godt var det! De sjekket åpningen på meg.. og det hadde ikke skjedd noe forandring på mange, mange timer.. så de bestemte seg for å gi meg drypp for å få riene tilbake.. Og de hadde samtidig kontroll over pulsen til babyen. Det gikk ikke lange tiden før jeg følte at jordmødrene fikk panikk å prøvde alt.. prøvde å legge meg fra side til side, for å få hjertelyden til den lille til å stige.. Og de satt i gang å skulle kjøre meg inn slik at jeg fikk tatt et akutt keisersnitt.. I det samme begynte heldigvis pulsen å stige.. slik at jeg kunne bli liggende i håp om å føde Linnèa normalt. De prøvde å gi meg drypp igjen... og en av overlegene satt å passet på hele tiden. Det gikk bra denne gangen, og riene kom tilbake.. Uff det var så vondt! Kjæresten min lå i stolen på siden av, og sov.. tror nok han var kjempe sliten da, men han våknet fort når jordmora sjekket åpningen i rundt 04:00-05:00-tiden?? på natten av at jeg hadde 9 cm åpning, og at jeg halveis lå å gråt av at det riene var så utrolig vonde. Det gikk ikke lange tiden før jeg fikk ta i bruk lystgassen.. Jeg ble helt borte,.. De tok ifra meg lystgassen når jeg måtte starte med selveste pressinga.. Jeg var fortsatt helt borte, fordeom jeg ikke brukte lystgassen.. Eneste jeg husker var siste press... og plutselig var den lille jenta mi ute klokken 07.39 på morgenen. Jeg fikk hun straks opp på brystet, og hun var helt perfekt! Jeg var nå blitt mamma, og jeg var sååå lykkelig.

     


    Linnèa var 48 cm lang og veide 2765 gram <3 07.08.12 


    Kjæresten min skulle etterhvert på morgenen en liten tur på jobb(?).. Og lille Linnèa fikk raskt i seg brystmelk.. og vi sovnet ilag i fødesenga. Klokken var nå rundt 10:30 på morgenen og jordmødrene ba meg få i meg litt mat.. og jeg kjente meg kjempe dårlig.. Jeg informerte dem om at jeg så veldig lite... De forlot fødestua og jeg prøvde å få i meg litt mat før jeg skulle videreføres til barselavdelinga.. Så begynte ting å surre.. Jeg så ingenting.. jeg klarte ikke engang å ta tak i maten, fordi jeg ikke så den.. Jeg forsto ingenting.. Og hadde samtidig ingen mulighet til å "dra i snora" for å få hjelp ettersom jeg måtte ut av fødesenga da.. og jordmødrene hadde sagt til meg at jeg ikke fikk røyse meg uten hjelp.. Hodet mitt begynte å snurre.. jeg kunne ikke feste blikket.. alt ble svart og mer husker jeg rett å slett ikke.. Jeg fikk en krampe som heter eklampsi, som visstnok skjer veldig veldig sjeldent.. og er veldig farlig. Så det var litt av en dramatisk slutt på fødselen.. Det neste døgnet lå jeg inne på intensivet på overvåkning. Linnèa var sammen med pappaen sin og de kom opp noen ganger iløpet av det døgnet for at hun skulle ammes.

    Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    Mamma til Linnèa Chanel <3



    Legg meg til som venn! :-)



    Kategori



    Design by

    Photobucket
    hits